Science in Poland - a bunch of science news articles

Intro

• The below is a couple of science news items from the last months. The sources can be found below every article.
• Translation: from Polish to Norwegian
• Tłumacz/Translated by: Sławomir Budziak

Polske forskere bidrar til å måle universets størrelse

En forskergruppe fra Universitetet i Warszawa har nylig målt avstanden til Den Store Magellanske sky med en nøyaktighet på 2 prosent. Forskningen ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.

Avstanden til Den Store Magellanske sky, som ifølge de nyeste målingene er 160 tusen lysår, er av stor betydning for astrofysikk idet den kan kalles en slags kosmisk meterstav man benytter for å bestemme ekstragalaktiske avstander. I tillegg hjelper den med å beregne Hubbles konstant. Den sistnevnte er en hastighetsrate for universets ekspansjon.



Både fordi beregning av avstanden til nabogalaksen er såpass viktig og fordi den volder store problemer, foreligger det mange målinger av denne verdien i faglitteraturen, men nå for første gang har vi fått en måling med nøyaktighet på 2 prosent. Forskningsarbeidet har tatt hele åtte år er en del av det internasjonelle samarbeidet "Araucaria" ledet av professor Grzegorz Pietrzynski.

Forskergruppa hviler ikke på sine laurbær, og har alt satt seg et enda høyere mål - øke presisjonen i målingene til 1 prosent.

Kilde: nauka.polskieradio.pl

Ny forskning gir innsikt i Slavernes historie

Slavere utgjør den største befolkningsgruppen i deler av Sentral-Europa samt Øst- og Sørøst-Europa. Det rådende synet blant en del av det arkeologiske miljøet er at de befolket Sentral-Europa først i tidlig middelalder. Ny DNA forskning kan derimot få oss til å revurdere dette synet.

Spørsmålet om opprinnelsen til forskjellige folkegrupper er ved siden av opprinnelsen til f.eks. indoeuropeiske språk et tema som ikke slutter å fascinere oss og som vender tilbake i takt med vitenskapelig framgang. Genetiske studier gir nye muligheter til spore opphavet til forskjellige etniske grupper.

Den oppfatningen som er vanlig blant mange arkeologer og som blant annet bygger på tolkning av materielle funn, er at forfedrene til slavere dukket opp i dagens Sentral-Europa på 300 eller 400-tallet. Forskere fra Collegium Medicum ved Universitetet i Bygdoszcz i Polen har nylig offentliggjort resultatene av sin DNA-forskning som kan rokke ved denne dateringen. DNA-analysen gjennomført av den polske forskningsgruppa viser nemlig at forfedrene til dagens slaviske folk kunne ha kommet til Europa så tidlig som for 4 tusen år siden.

Den nye studien fokuserer på mitokondrielt DNA eller mtDNA, det vil si DNA-materialet som finnes i mitokondrier som er bittesmå organeller som sørger for produksjon av energi i cellene våre. Det som er spesielt ved mtDNA er at den arves bare fra mor og er dermed ikke utsatt for rekombinasjon, det vil si blanding av mors og fars arvemateriale slik at kilden til variasjonen i mtDNA er mutasjoner. Kombinert med vår kjennskap til mutasjonsraten setter det oss i stand til å tidfeste evolusjonære hendelser og dermed tegne et bedre bilde av forgreningene i livets tre.

I den polske studien undersøkte man prøver fra 2,5 tusen personer av blant annet polsk, tsjekkisk, slovakisk eller russisk opprinnelse. Analysen av variasjonen i mtDNA antyder at visse mutasjoner som er typiske for slaviske folk kunne ha oppstått allerede for 4 tusen år siden og støtter en av de to konkurrerende oppfatningene blant arkeologer, den såkalte autokton-hypotesen eller urfolk-hypotesen. Ifølge denne hypotesen har slaverne bebodd Europa vesentlig lengre enn bare fra tidlig middelalder. Tilhengerne av den motsatte allokton-hypotesen påstår at denne folkegruppa kom til Dnepr og Prut-området dvs. dagens Ukraina og spredte raskt seg vestover derfra mye senere.

Studien gir oss ny innsikt i dette spørsmålet, men en av forskerne bak den, Tomasz Grzybowski, maner til å holde hodet kaldt. Mens den type studier hjelper med å tidfeste genetiske endringer, kaster de ikke lys på de mange gåtene knyttet til materiell kultur. ”Ved begynnelsen av vår tidsregning fant det sted kulturelle forandringer, men de var ikke nødvendigvis ledsaget av folkevandringer eller andre demografiske endringer" legger han til.

Kilder:
- http://www.plosone.org
- http://www.naukawpolsce.pap.pl

Et noe annerledes plaster

Polske forskere ved Det Tekniske Universitetet i Gdansk har laget en helt ny vri på plaster. Stoffet som har antibakteriell virkning, er såpass lovende at det ble tildelt en pris på innovasjonsmessen Arkimedes 2013 i Moskva.

Det nye materialet er organisk og kan ta form av hydrogel eller svamplignende masse. Det kan brukes på sårskader som ikke gror samt på sår infisert av gule stafylokokker. Det sistnevnte er ingen spøk på grunn av sin motstandsdyktighet. For et par år siden meldte nettstedet Forskning.no om et nytt antibiotikum Ceftobiprole som så ut til å være effektiv mot slike resistente bakterier, men bruken av antibiotika er, som kjent, et økende problem i seg selv. Det er derfor greit med et alternativ i form av det nyutviklede stoffet.

Materialet har flere anvendelser blant annet innenfor kosmetikk. Her kan man nevne ansiktsmasker. Det kan også brukes for å lindre smerter forårsaket av insektstikk eller behandle brannsår. Den nye utgaven av plaster lar seg framstille av naturlige stoffer som kitosan og kollagen og skal derfor være meget billig å produsere.

Denne artiklen ble oversatt for Ekko - et program på NRK P2.

Kilder:
- http://www.naukawpolsce.pap.pl/aktualnosci/news,394908,innowacyjny-material-opatrunkowy.html  - http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/188106

Nytt våpen mot sykdommer - forbedret eggtype 

Om noen få år kommer nye typer kosttilskudd til unnsetning i kampen mot sivilisasjonssykdommer. De lages eller rettere sagt verpes - da det dreier seg om egg - i laboratorium ved Det Vitenskapelige Universitet i Wroclaw i Polen.

Over 200 ansatte har jobbet siden 2009 i den hensikt å lage spesielle egg som er beriket med blant annet omega 3 fettsyrer og vitaminer. Produksjonen av slike berikede egg er ingen lett sak. Bortsett fra gode oppdrettsvilkår og krever den spesielt kosthold. Høner og vaktler blant annet ble fôret med stoffer fra alger. Den nye eggtypen skal i framtiden brukes som råstoff til å lage ymse preparater, deriblant med fosfolipider, som vil inngå i kosttilskudd. Stoffene har gunstig virkning på f.eks. hjernen og hjertet, og vil sannsynligvis kunne hjelpe ved en rekke helseproblemer som f.eks. høyt blodtrykk, aterosklerose, osteoporose samt nevrologiske sykdommer (Alzheimers).

Det står igjen å gjennomføre en rekke tester på mennesker, men de foreløpige resultatene fra tester på dyr viser en gunstig effekt blant annet på høyt blodtrykk. Proff. Tadeusz Trziszka /tilnærmet uttale Tadeosj Tsjisjka/, som er leder for forskningsgruppen, sier at de fleste tilgjengelige preparater med fosfolipider er plantebaserte, mens midler med fosfolipider av animalsk opprinnelse ser ut til å ha bedre virkning.

Denne artiklen ble oversatt for Ekko - et program på NRK P2.

Kilder:
- http://www.naukawpolsce.pap.pl/aktualnosci/news,394745,naukowcy-z-wroclawia-udoskonalili-kurze-jajo.html

Check out my translation of Science news from Eastern Europe for NRK (Norwegian Radio) - click here